søndag 12. oktober 2008

Som eg har skrive tidlegare, har eg kasta ut bokhylla i loftsgangen. Eg har heldigvis ikkje noko bilete av korleis det såg ut der før, men slik ser det iallefall ut no


Jada eg veit at veggane er gyselege, dei skal bli lyse, men ting tar tid... Kommoden fann eg i kjellaren i barndomsheimen og har tilhøyrt mine besteforeldre, den var lys brunaktig, men etter nokre strøk med maling er den blitt lys og fin. Veit ikkje heilt kva knottar eg skal ha på enda, dei som var der skal eg ivertfall ikkje ha. Arild fann fram svarte knottar som vi har hatt liggande lenge, dei er like dei som vi har på kjøkkenet. Det vart faktisk ikkje så verst, og ting som her i huset berre er midlertidige, har ein tendens til å bli permanente...

5 kommentarer:

Tove sa...

Spent på kor det gjekk med kaka di...., om dokke likte den....

Cecilie sa...

kaka smakte fortreffeleg, men den var veldig mektig.

Kristin sa...

Kommoden vart kjempefin:)

camilla sa...

sjå der ja, kjempekoselig vart de :)

Astrid sa...

Fin kommode Cecilie!
Synst ikkje veggane i gangen ser så gyselege ut eg:)Eg har ei utfordring til deg på bloggen min!

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.