onsdag 12. august 2009

Vi har prøvt fiskelykka...

For ei tid tilbake, var vi så heldige å få vere med Eivind og Marita på fisketur med båt. Joakim var i lykkerus, og endå meir stas vart det då han fekk vere kaptein på båten. Sjå berre kor han konsentrerar seg.



Det var ikkje så enkelt dette med fiskinga, det bles noko grusomt ut på fjorden denne ettermiddagen. Mor sjølv, hadde vore føre var og teke to reisesjuketablettar. Husbonden trudde nesten ikkje sine eigne auger då han såg det, og dei andre i fiskarfølget lo godt av det, men klok av skade var det berre å hive innpå.





Joakim synest at det var stor stas og bryddde seg lite om all vinden og dei kjempestore bølgene (ifølge meg), og fiska og fiska. Det gav ikkje det heilt store resultatet, men ein liten stakar klarte han likevel å lure til å bite på kroken.

Ser på bildet at det er nokon som prøvar å få Joakim på kroken også... he he he , såg det faktisk ikkje før no, men viss nokon lurer, så gjekk det bra - han beit ikkje på.

Fisken var ikkje noko særleg stor, så den vart teken med heim att og overlevert naboen sin katt.

Mat(godte)-pause må ein storfiskar ha. Joakim synest at det er spennande å kike og leite i sekken som eg har pakka, der er alltid noko som fell i smak ned i. Denne gongen var det luksuspotetgull (som eg kallar det), eller Delivio som det vel egentlig heiter. Litt brus og sjokolade vanka det også til tolmodige fiskarar.

Fram på bauen ei(n) med fine kropp... det var vel kanskje ikkje husbonden min, Vassendgutane hadde i tankane då dei laga songen om båtfolket, men eg synest at det passa denne gongen her.

Ha ein flott dag alle saman.

tirsdag 11. august 2009

Nytt familiemedlem

Neida, ingen ekte baby, men en liten pusebaby...


Vi har endeleg fått oss pus igjen.

Den forrige som vi hadde var verdens snildaste og godaste, men den var litt for glad i å legge seg i vogna til Benedicte - så den måtte vi sende til dei evige jaktmarker, så no passar han porten saman med St. Peter.

Vi er litt usikre på kva det nye tilskuddet skal heite, men det kan sjå ut som det anten blir Siv eller Mjau, vi får sjå. Kjenner eg meg sjølv rett, så blir det vel berre til at vi kallar den for Pus.



Stakars pusen var vetskremt av Benedicte. Ho elskar dyr og pusen var midt i blinken for henne. Pusen var klok nok til å søke dekning under kommoden i gangen, men Benedicte klarte på uforklarleg vis å lokke den fram.



Benedicte kosar og kosar, men det ser ut til at pusen ikkje set så stor pris på det... stakar lissjepusen.



Den obligatoriske kattaleika måtte studerast nøye før den kunne takast i bruk. Den måtte vel kvalitetssikrast først.



Benedicte storkosa seg med pusen, dei kjem nok til å bli gode venar. Det var litt spennande og litt skummelt å leike med den.



Sjå kor kjekt dei har det.



Sjå verdens nydligaste lissje kosepus. Vi skal ta godt vare på den Bente.

Ha ei fortsatt fin veke alle der ute i den store og vide bloggverden

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.