søndag 22. november 2009

for lenge, lenge sidan...

Eg kom over eit gamalt avisutklipp her ein dag. Det vekte gamle og gode minner frå barndomen min. Eg hugsar godt kor stolte vi var då vi gjekk til lokalavisa og kunne meddele at vi hadde samla inn pengar til Redd Barna.


Det var ikkje kvardagskost å samle inn så mykje pengar, heile 1760,- kroner kunne vi sende avgarde til trengande born i det store og vide utland. Eg kan ikkje hugse heilt kva årstal dette var, men eg tippar det var i 1985 eller 1986.

Eg hugsar kor vi planla denne tombolaen, rulla lodd til den store gullmedalje og samla inn premiar både heime og med slekt og venar. Vi fekk også litt premiar med ulike butikkar, så premiane var mange - det var nok det som lokka griske og gjerrige sunnmøringar til å opne pengepungen.

I dag er slike tombolaer eit sjeldant syn - kan faktisk ikkje hugse å ha sett slike på mange år. Håpar at dei dukkar opp att snart, det er så koseleg å sjå kor engasjert born blir når dei får vere med å hjelpe andre.

(for dei som ikkje veit kven eg er, så står eg som nummer tre frå venstre)

Ha ei strålande veke alle saman

mandag 16. november 2009

Det er så trist...



Det er så trist når folk ikkje kan la uskuldige små dyr få fred. Eg blir så lei meg når eg tenkjer på kor hjelpeslause ein liten pusekatt blir, i møte med ein stor og sterk fot.

I går ettermiddag, kom pusen vår heim etter nesten eit døgn ute på livet. Det var ikkje ein glad og opplagd pus som sat på trappa vår. Han var pjuskete og verka svært redd. Eg trudde først han var våt, men det var han ikkje, heile pelsen var dekt med noko seigt og klissete som gjorde heile pelsen stiv og ekkel å ta på. Lissje gode pusen vår var vetskremd, han greidde ikkje å gå inn, han nærast kruap over dørstokken før han la seg ned på golvet i gangen.

Eg tok han opp og det vr tydeleg at han hadde det svært vondt. For å få vekk alt klisset som var i pelsen, måtte eg bade han. Det gjekk heilt fint, ikkje nokon protest frå pusen si side - berre det gjorde meg engsteleg.

I dag tok vi turen til dyrelegen, og ho kunne berre bekrefte det som eg trudde - pusen hadde fått seg eit kraftig slag i sida, mest truleg frå ein fot.

Hadde eg berre vore der og fått tak i den hjertelause personen som sparka den lisje uskuldige pusen vår. Hadde eg berre nådd tak i han, skulle gitt tilbake med same mynt, og eg veit akkurat kvar eg skulle ha sparka...


No har pusen fått seg ei sprøyte med antibiotika og ei med noko smertestillande, so no har han det nokon lunde, men stakars pus kor vondt den har hatt det.

Ser føre meg pusen kor han har slått følge med ein gjeng nedover bakkane her, så har dei tømt øl på den og sparka den oppover vegen att... FY F..N kor sint eg blir.

mandag 9. november 2009

stoltheitene mine




Forrige mandag var vi på besøk med Tonje for å ta bilete av alle mine håpefulle. Ho har nettopp laga seg eit studio heime og er allereie blitt ein flink fotograf. Sidan ho er mor til eine kompisen til Joakim, var det naturelg å spørje om ho ville forevige bøtteballetten min.

Her er nokre av bileta - og eg er svært så fornøgd med resultatet.




Ikkje vanskeleg å sjå kven som er sjefen i huset.





Benedicte vart lei på slutten og ville helst leike med Elea, så det vart litt bilde utan prinsessa også. Synest dette vart så fint.

til slutt klarte vi å lokke henne med på eit bilde saman med Silje. Er dei ikkje vel flotte, jentene mine?

lørdag 31. oktober 2009

god laurdagskveld

Stikk berre innom ein liten tur for å ønske alle sammen ein fin laurdagskveld. Må ikkje la deg skreme av skumle vesen som er ute og vandrar i mørket... eller kanskje bankar på døra di og bed om knask ellers blir det knep...

Skal prøve å kome litt sterkare tilbake seinare, er ikkje heilt i slaget for tida, men det kjem seg sikkert etter kvart. Håper det ikkje er svinepesten som melder sin ankomst...

lørdag 17. oktober 2009

prosjekt gang og litt til

Endeleg har vi mala gangen. Har igrunnen gått og irritert meg over den stadig gulare panelen som var der før. Forrige laurdag heiv vi oss rundt og begynte, og resultatet er eg strålande nøgd med. No gjenstår berre gangen oppe og tre soverom... men det får kome etterkvart.


Malinga gjekk unna, trudde faktisk at det kom til å ta lenger tid enn det gjorde. Vi begynte laurdagskvelden, Arild hadde av listene medan eg bar dei ut, så var det berre å begynne malinga. Vi heldt på til klokka halv to natt til søndag. Det var så godt å sleppe å få hjelp av små hjelpsame hender... Vi fekk ferdig taket - tre strøk måtte til, så fekk vi grunna veggane. Søndag vart veggane ferdige. Der heldt det med to strøk. Arild var så snill å mala listene, så no er der blitt berre sååå lekkert.

Er ganske så fornøgd med resultatet :)


Knaggrekka har eg hatt liggande lenge, har liksom ikkje heilt funne ut kvar den skulle henge, men no har den funne plassen sin. Den søte veska, kjøpte eg i barnehagen til Benedicte for 55 kroner. Synest den var berre nydelelg.




For ei tid tilbake, kjøpte mamma og pappa eit gamalt hus etter to gamle systre. Dei sto oss svært nær og har følgt familia vår i mange generasjonar. Alle høgtider og merkedagar har vi feira saman med desse to hjertevarme damene. Etter at arvingane deira hadde tømt huset, sto det att eit gamalt skap i kjellaren. Det var mottete, nedstøva og fullt av spindelvev. Eg såg at dette kunne bli eit supert prosjekt, så vi tok det ut og vaska det reint, smurde det inn med mottmiddel og mala det.


No står det i stua vår og er blitt eit flott smykke og blikkfang.


På toppen av skapet, sit to porselensdukker som eg fekk då eg var lita. Dei har sett sine bedre dagar, men eg synest at dei passa så godt på dette gamle skapet.


Eg ynskjer alle kjende og ukjende som kikar innom bloggen min ein flott kveld.

Me sjåast

søndag 11. oktober 2009

litt glimt frå haustferien 2009

Ja, no er det ei laaaang stund sidan eg posta forrige blogginlegg, ånda har rett og slett ikkje vore til stades, men no trur eg den kjem sigande.




Haustferien 2009 syng på det siste verset, og vi går ubønhørleg mot kaldare tider, Kong Vinter pustar oss i nakken og sommarkleda er bytta ut med huer og vottar.




Eg og Arild tok oss eit par feriedagar no i haustferien, så då tok vi med oss heile bøtteballetten og reiste på hytta på Folkestadsætra. Det har vore surt og kaldt her, omtrent sidan midten av juli, men at det skulle vere så surt og kaldt hadde eg ikkje trudd. Det var berre 5 varmegrader inne i hytta då vi kom fram, men supermannen min fekk fort opp varmen med god hjelp av gassomn og supergod vedaomn.



Heldigvis er eg av den typen som pakkar med alt for mykje når vi skal avgarde, det gjorde eg denne gongen også. Både vinterdressar, huer og vottar hadde fått plass i bagen som vi tok med - og jada det kom svært godt med.





Vi har laga sesongens første snømann, måka snø av bilen og hatt årets første snøballkrig. Og det i haustferien... Ja, ja det er vel den overdrivne bruken av catzy hårspray på 80-talet som gjer at vi har fått dette stabile veret her på sunnmøre.


Snømannen måtte gi tapt då sola mot all formodning kika så vidt over Sætrehornet før den forsvann bak Blåfjellet, no ligg Kalle der som ein liten haug med målarkostar, stein og parykk i skjønn forening.

Håper alle har hatt ein fin haust/vinterferie.

Me sjåast om ikkje så lenge (-trur eg...)

onsdag 12. august 2009

Vi har prøvt fiskelykka...

For ei tid tilbake, var vi så heldige å få vere med Eivind og Marita på fisketur med båt. Joakim var i lykkerus, og endå meir stas vart det då han fekk vere kaptein på båten. Sjå berre kor han konsentrerar seg.



Det var ikkje så enkelt dette med fiskinga, det bles noko grusomt ut på fjorden denne ettermiddagen. Mor sjølv, hadde vore føre var og teke to reisesjuketablettar. Husbonden trudde nesten ikkje sine eigne auger då han såg det, og dei andre i fiskarfølget lo godt av det, men klok av skade var det berre å hive innpå.





Joakim synest at det var stor stas og bryddde seg lite om all vinden og dei kjempestore bølgene (ifølge meg), og fiska og fiska. Det gav ikkje det heilt store resultatet, men ein liten stakar klarte han likevel å lure til å bite på kroken.

Ser på bildet at det er nokon som prøvar å få Joakim på kroken også... he he he , såg det faktisk ikkje før no, men viss nokon lurer, så gjekk det bra - han beit ikkje på.

Fisken var ikkje noko særleg stor, så den vart teken med heim att og overlevert naboen sin katt.

Mat(godte)-pause må ein storfiskar ha. Joakim synest at det er spennande å kike og leite i sekken som eg har pakka, der er alltid noko som fell i smak ned i. Denne gongen var det luksuspotetgull (som eg kallar det), eller Delivio som det vel egentlig heiter. Litt brus og sjokolade vanka det også til tolmodige fiskarar.

Fram på bauen ei(n) med fine kropp... det var vel kanskje ikkje husbonden min, Vassendgutane hadde i tankane då dei laga songen om båtfolket, men eg synest at det passa denne gongen her.

Ha ein flott dag alle saman.

tirsdag 11. august 2009

Nytt familiemedlem

Neida, ingen ekte baby, men en liten pusebaby...


Vi har endeleg fått oss pus igjen.

Den forrige som vi hadde var verdens snildaste og godaste, men den var litt for glad i å legge seg i vogna til Benedicte - så den måtte vi sende til dei evige jaktmarker, så no passar han porten saman med St. Peter.

Vi er litt usikre på kva det nye tilskuddet skal heite, men det kan sjå ut som det anten blir Siv eller Mjau, vi får sjå. Kjenner eg meg sjølv rett, så blir det vel berre til at vi kallar den for Pus.



Stakars pusen var vetskremt av Benedicte. Ho elskar dyr og pusen var midt i blinken for henne. Pusen var klok nok til å søke dekning under kommoden i gangen, men Benedicte klarte på uforklarleg vis å lokke den fram.



Benedicte kosar og kosar, men det ser ut til at pusen ikkje set så stor pris på det... stakar lissjepusen.



Den obligatoriske kattaleika måtte studerast nøye før den kunne takast i bruk. Den måtte vel kvalitetssikrast først.



Benedicte storkosa seg med pusen, dei kjem nok til å bli gode venar. Det var litt spennande og litt skummelt å leike med den.



Sjå kor kjekt dei har det.



Sjå verdens nydligaste lissje kosepus. Vi skal ta godt vare på den Bente.

Ha ei fortsatt fin veke alle der ute i den store og vide bloggverden

onsdag 29. juli 2009

Ut på tur

Jada vi har ferie og neida vi har ikkje vore langvegs avgarde. Veit ikkje heilt om det blir nokon ferietur på oss no i sommar. Vi får sjå til hausten om det dukkar opp litt ferie då.


For å fylle dagane og gje borna litt variasjon til kvardagen prøver vi å få til litt utflukter som vi ikkje gjer så ofte til vanleg (på grunn av den unemnelege tidsklemma).

Mandag pakka vi sekken og køyrde ut på Rjåneset, og standa der ute. Ei lita perle ved fjorden.


Joakim og Benedicte kosa seg i fjøresteinane,. Det var mykje rart som dukka opp då vi snudde på steinane. Det er kjekt å undre seg saman med borna og tåre å la tankane og idèane strøyme på. Tørre å vere litt barn igjen.





Vi hadde med oss pølser og brød som vi spidda på bål som Arild og Joakim laga til. Deilig med mat ute i naturen.



Vi kosa oss vel og lenge der ute, trur faktisk vi var der i nærmare seks timar. Og på alle dei seks timane hadde vi heile stranda for oss sjølve. Ja, ja bortsett frå tante Marita og onkel Eivind som tok seg ein tur og heldt oss med lag ei stund.




I dag har vi vore på fisketur ut på fjorden, bilder frå den turen lyt eg få ha til gode.


ha ein fin sommar vidare alle saman.

onsdag 1. juli 2009

Eit lite livsteikn

No er det lenge sidan eg har blogga, Har rett og slett ikkje hatt ånda til å sette meg ned framfor maskina. Skal prøve å bli litt flinkare til å oppdatere den no, men lovar ingen ting... Det er sommar og eg er litt i feriemodus, sjølv om eg har tre veker med jobb framføre meg før eg kan ta ferie.


Sidan sist eg blogga, har vi endeleg fått oss hage. Her har vore gravemaskine og planert hagen og husbonden har sått plen, no er den blitt grøn og fin på avstand (ikkje på nært hald, men det kjem vel etter kvart får vi håpe). Kjem kanskje eit blogginnlegg om det seinare, vi får sjå.



Det er spennande tider for Benedicte, mykje nytt å sjå på og undre seg over. Alt skal kjennast på, smakast på og luktast på. Alle sansar blir tekne i bruk, ikkje alltid med like stort hell, men alt må lærast - og det er kjekt å sjå kor flink ho er blitt lisje snuppemora vår.




Det å blåse løvetann, er ein liten kunst...


Dette vart visst feil...





Å ha ein storebror som elskar fart og spenning gir alternative måtar å bruke dokkevogna på, Dukka blir liggande fint i senga si, medan dokkemammaen tar ei lita rallyrunde med dukkevogna.

No skal eg ut å nyte siste rest av den deilige sommarkvelden.

Ta vare på kvarandre og dei de er glade i, livet er så skjørt - det har nok ein gong vist seg at skjebna er rå og brutal og slår ned som lyn frå klar himmel der ein minst ventar det.

mandag 13. april 2009

No takkar dei for denne gong... på gjensyn

Påska går mot slutten og det er på tide å ta vekk påskepynten. Eg har ikkje så mykje påskepynt - mykje av den ligg på hytta, for det er der vi brukar å vere i påska, men litt har eg heldigvis her heime også.



Denne nydeleg kyllingen har Benedicte laga i barnehagen. Det er handavtrykket hennar som er utgangspunketet, så har dei limt på nebb og fjøyrer. Den var berre nydeleg. Tusen takk for den vennen min.




Desse søte små kyllingane av ull, er det Silje som har laga til meg. Dei er kjempesøte og har fått stå i vinduskarmen på stova og kika på oss og gjeremåla våre i påska.
Denne vesle hønefamilia har stått på stovebordet, eller vore på diverse ekskursjonar saman med Benedicte. Det er egentlig stearinlys, men eg har ikkje hjerte til å kveike på dei, så desse har overlevt mang ei påske.
Denne høna er nyinnkjøpt av året. Joakim synest at den var såååå stilig, at vi berre måtte kjøpe den.
Denne høna har eg strikka og tova. Den sit i einsam majestet på eine kjøkkenhylla mi. Den var kjempeartig å strikke, men utruleg kjedeleg å fylle og montere. Eg har faktisk ein heil hønseflokk liggande klar til montering, men det får bli til eit anna år... denne stakaren får vere einsam enn så lenge.
Denne vakre buketten med kvitveis har storejenta mi Silje plukka itl meg. Det er så kjekt når ein blir overraska med slike små og søte bukettar. Kjekke storejenta mi.

Ja, det var ein smakebit av påskepynten her hos oss, som de sikkert har sett, er eg ikkje nokon stor fan av masseproduserte keramikkyllingar, men set desto større pris på små og søte heimelaga unike kyllingar.

Det skal bli godt når kvardagen kjem tilbake og vi fell inn i den gamle rytma att.

Ha ei flott veke alle saman.

lørdag 11. april 2009

Når det ikkje blir som planlagt...

Vi hadde verkeleg gleda oss til hyttepåske i år. Arild hadde ordna seg ein ekstra fridag, maten var kjøpt inn i store mengder og sekken nesten ferdig pakka. Og då blir Benedicte sjuk. HURRA! Vi tenkte at dette går nok fort over berre vi får litt medisin til henne, men der tok vi skammelg feil.

Det heile starta palmesøndag om kvelden, ho hadde litt småfeber og var litt utilpass, så vi valde å halde henne heime frå barnehagen på manag. Mandag kom og lisje prinsessa var frisk som ein fisk, og tante Marita gleda seg over å få vere "dagmamma" for henne på tirsdag. Tenk to heile feberfrie dagar før styret braut laus på nytt...

Onsdag morgon vakna ho med 40 i feber. Her var gode råd dyre tenkte eg, to dagar til avreise til hytta. Best å få henne undersøkt av lege i tilfelle ho treng medisin for å bli frisk. Å få legetime onsdag i påskeveka skulle vise seg å ikkje vere berre berre. Halv ti fekk vi time, men det betyr ikkje det same som at det er då vi slepp inn til legen... å nei da. Eg sat på venteromet med ei mildt sagt dritleid lita sjuk prinsesse og ein minst like lei storebror. Vi venta og venta og venta og venta. Endeleg var det vår tur - ein time seinare enn vi skulle vere der... Men fekk vi hjelp no då? neida, legen vart opptatt igjen han, medan vi sat på kontoret hans og venta, vart han oppteken med ein annan pasient på gangen. Ny venting og enda surare born. Endeleg der kom han, men nei... ikkje vår tur enda. Vi måtte gå tilbake på venteromet og vente der, medan han skreiv eit brev som ein pasient skulle ha med seg. Her må eg innrømme at tolmodet mitt også begynte å bli satt på ei hard prøve, men endeleg var det vår tur.

Vi fekk konstatert øyrebetennelse på begge øyrene, men legen var i tvil om vi skulle få antibiotika, så han ville snakke med ein spesialist på Ålesund sjukehus. Spesialisten var sjølvsagt oppteken - ny venting på oss... men endeleg fekk vi resepta i handa og kunne svinge oss ned på apoteket. På apoteket var dei same folka som vi hadde venta sman med på legesenteret, det vart nesten som vi vart på hels av all ventinga... På apoteket vart det ei ny runde med venting, Joakim vart sjølvsagt svolten og tørst (takk Gud for at han ikkje måtte på toalettet også), men eg greide å forklare han at han ikkje kom til å svelte i hel. Dei som har fått antibiotika til born, veit nok at når ein leverer resepta, så må ein på nytt vente i ca 10 minutt medan dei blandar ut medisinen. Ja ja, eg byrja å sjå lyset i tunellen - klokka 13.00 var vi ferdige på apoteket. Då hadde eg vore på farta med ei lita jente med 40 i feber i 3,5 timar. Stakars lisje vennen min. (og litt stakars meg...).

No skulle vi berre starte med medisin, so skulle ho nok bli så frisk at vi kunne reise opp på hytta på fredag... trudde vi. Feberen steig og stikkpillane virka ikkje, antibiotikaen hadde inga effekt, så torsdags kveld var det på ny ei runde til legevakta. Vi fekk ny antibiotika og konstatert at øyrebetennelsen hadde blitt mykje verre sidan onsdag formiddag, trass i smertestillande og antibiotika. Natt til laurdag, vart det ny runde på legevakta, feberen steig sjølv om vi ga febernedsettande i dobbel dose... no hadde heldigvis øyrene blitt litt bedre. Vi fekk berre beskjed om å ta tida til hjelp. Så no sit vi her å ventar...

Joakim var heilt knust stakaren, han hadde gleda seg sånn til hyttetur, men vi får prøve å gjere det beste ut av situasjonen og kose oss her heime.

Torsdag sende vi Joakim på båttur saman med onkel Eivind og tante Marita. Han storkosa seg og fekk prøvt fiskelukka (som ikkje vart noka lukke). Så bar det avstad til farmor og farfar for å ete middag.

Det er vanskeleg å forklare ein 1-åring at ho ikkje kan vere ute. Ho hentar jakke og sko mange gongar for dag og vil så gjerne ut. Kvar gong nokon skal ut, bli ho kjempelei seg for at ho ikkje får vere med. Stakar lisje vennen min.

Fredag laga eg ei stor bolledeig og baka mykje deilige bollar. Benedicte prøvde ei lita stund å hjelpe til, men ho vart så fort sliten lisje vennen min.



Vi har mykje rart på loftet, så eg tok med lomelykt for å prøve å finne nokre nye leike som kanskje kunne fengje merksemda ei lita stund. Eg drog ned ei kasse med little people og ei garasje som Joakim fekk då han var liten. Gjett om det vart gjensynsglede. Joakim heiv seg over leikene og det var så vidt Benedicte aller nådigst fekk låne. Men etterkvart vart dei einige og leika seg fint saman, heilt til Beneicte nesten sovna på golvet...




I dag har Bendicte vore nesten feberfri... HURRA! Vi fiera med heimelaga sukkerspinn på formiddag. Jaokim storkosa seg, men Bendicte turde ikkje smake. Såg berre skeptisk på sukkerspinnen og rista på hovudet og sa nænæ.




Arild diska opp med deilig middag i dag. Pinnekjøt med mykje deilig tilbehør. Når vi har slik festmiddag, må ein ha eit anstendig bord også synest eg. Då var det berre å leite fram besteserviset, krystall og sølvtøy og dekke bordet.















Benedicte kvikna faktisk litt til under middgen, ho fekk styre seg sjølv med eting og roting. Kor mykje ho faktisk åt er uvisst, men ho kosa seg iallefall. Matlysta hennar har vore totalt fråverande dei siste dagane så det var kjekt å sjå at ho åt litt i allefall.




















Joakim er ein kreist når det gjeld mat, så medan vi kosa oss med pinnekjøt, åt han grillpølser med ketsjup...

Medan vi sat og åt, høyrde vi eit leven ute på trappa. vi sende ut Joakim for å sjå kva det var - eit stort gledeshyl høyrdes sikkert over heile Grepalia. Verdens største påskeegg låg på trappa. Det var nok påskeharen som hadde teke turen. Inni det store påskeegget, var det små påskeegg med namn på til borna i huset. I tillegg var det fylt opp med sjokolade og marsipan til oss vaksne. Nam, nam kaor viskal kose oss i kveld.

Påskeegget fall ivertfall i smak. Det viser tydeleg på bileta... så dei let eg tale for seg.










No kryssar vi alt vi har for at ho blir frisk og rask fort igjen, slik at vi kan nyte dei deilige dagane ute.
Ha ei fortsatt flott påske!


















Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.