
Så folkens skalk alle luker, Ulrik er på veg!
Gymsalen der desse utruleg flinke borna underheldt, var pynta med ein stor globus, mange lys (og då meinar eg verkeleg mange), FN-flagga og ein vakker bukett med litt smånervøse og ivrige 1.-klassingar.
Ein av songane dei song var: STOPP! ikkje mobb, dette her er kameraten min. Den var veldig fengande og borna song av full hals og gjorde flotte rørsler til. Denne songen trur eg at Joakim må lære meg, for teksta på den, er verdt å ta med seg vidare på livets veg.
Eg må berre bøye meg i støvet for lærarane til desse to 1.-klassene på Vikemarka skule, dei er to fantastiske lærarar.
Tusen takk for ein fantastisk konsert og ein koselg kveld!
Eg skal reise heilt aleine, eg som er så beskjeden. Korleis i alle dagar skal dette gå?
Sidan flyskrekken er litt større hos meg enn hos dei med berre vanleg flyskrekk, har eg sjekka veirmeldingane sikkert 40 gongar i dag, prognosene ser nokon lunde ut, men det hjelp så lite. Har kjøpt meg reisesjuketablettar, så får hive innpå eit par av dei og håpe på at skjebna vil meg godt denne gongen også.
Eg klappar meg sjølv på skuldra og ønsker meg god tur!
Det kjem til å bli utruleg vanskeleg å plukke seg ut eit bilete som skal henge på veggen, så det blir nok fleire. Heldigvis kan eg printe ut bileta på jobb og spenne dei opp på blindrame. Kjekt å kunne eksprimentere.
Klappe klappe søte
dyppe den i fløte,
først i sukker
så i vann
så kom det en gammale mann
som ville kaka prikke
med ei lita gullstikke
Utfordringa skal eg gje vidare til desse flotte bloggane:
http://camillasinkvardag.blogspot.com/ gratulerer med ny blogg Camilla
http://annalisasblogg.blogspot.com/ ein koseleg blogg med mykje inspirasjon
http://theworldofsandnes.blogspot.com/ ein koseleg blogg frå kvardagslivet
Håpar dokke tek utfordringa.
Jada eg veit at veggane er gyselege, dei skal bli lyse, men ting tar tid... Kommoden fann eg i kjellaren i barndomsheimen og har tilhøyrt mine besteforeldre, den var lys brunaktig, men etter nokre strøk med maling er den blitt lys og fin. Veit ikkje heilt kva knottar eg skal ha på enda, dei som var der skal eg ivertfall ikkje ha. Arild fann fram svarte knottar som vi har hatt liggande lenge, dei er like dei som vi har på kjøkkenet. Det vart faktisk ikkje så verst, og ting som her i huset berre er midlertidige, har ein tendens til å bli permanente...
Sidan pappa skal feire bursdagen sin i dag, vil eg overraske han med ei kake. Om kaka er god eller ikkje, gjenstår å sjå. Oppskrifta fann eg på bloggen til Tove, og eg må innrømme at eg vart ganske så skeptisk undervegs, men kaka ser god ut den no når den er ferdig.
Benedicte synest det er kjekt når mamma lagar kake, då sit ho i stolen sin på kjøkkenet og følgjer med på mixing og litt frustrerte utrop når det ikkje blir slik som kokken hadde tenkt... Å få slikke slikkepotten, er vel det kvar og ein av oss hugsar frå barndomens kakebaking på kjøkkenet til mor eller bestemor. Sjølvsagt får Benedicte slikke slikkepott ho også...
...men at det blir tomt på slikkepotten til slutt, er ikkje alltid like lett å forstå for eit lite barnesinn. Stakars lisje vennen min.
Vart så inspirert av Anne Grethe på http://www.theworldofsandnes.blogspot.com/ om å skrive
litt om rosa sløyfe-aksjonen. Dette er noko som eg brenn veldig for. Har sjølv sett korleis denne snikande sjukdomen øydelegg eit menneske. Mi kjære mamma fekk denne diagnosa for tre år sidan, det var tøft for oss å sjå korleis ho kjempa seg gjennom cellegiftkur på cellegiftkur og deretter veker med stråling kvar dag. No er ho heldigvis frisk, men det er så altfor mange som ikkje blir frisk. Det er difor svært viktig med forsking på dette temaet, slik at flest mogleg kan få bli friske og aller helst at kreften blir oppdaga på eit tidleg stadium slik at ein slepp å gå igjennom månader og kanskje år med liding og behandling.
Eg oppfordrar alle om å støtte årets rosa sløyfe-aksjon i solidaritet med alle dei tapre kvinnen som har kjempa seg gjennom sjukdomen og vunne og ikkje minst for alle dei som har tapt kampen.
Eg har fått mange flotte gåver i dag, men ei eg sette stor pris på, var denne nydelege engelen. Den traff meg berre rett i hjartet. Eg fekk den saman med eit flott lysfat og te-lysestakar av mi snille svigerfamilie. Tusen takk, eg vart veldig glad for det.
No skal eg setje meg ned å slappe av og nyte siste rest av bursdagen min, eg har hatt ein flott dag saman med familia mi.
Ha ei flott helg alle saman!