onsdag 5. januar 2011

Sorg

Då dei fleste av oss såg med forventning og glede fram mot jul - og juleførebuingane var inne i dei aller siste og koslegaste delane, medan alle andre pynta juletre og kosa seg saman med dei nære og kjære - kjempa eit gamalt liv for å leve vidare...


Byrjinga på slutten var komen, for dette gode mennesket. Ho har levd eit langt liv, møtt både motgang og glede, har vist omsorg for alle rundt seg - og det er mange. No var det vår tur til å vise omsorg.

Det er mange som er glade i deg, kjæraste farmora mi. Tenk, du har stått som ein bauta i familien - har liksom alltid vore der - kanskje har eg tatt deg litt for gitt, men du var der, og du kjem alltid til å være der - i tankane mine, i hjertet mitt. Det er mange som kjem til å sakne deg, tenke på deg, snakke godt om deg, le av deg og dei gode historiene dine. Du vil fortsette å leve vidare i alle oss.



Du sovna fredfullt inn, med mange av dine næraste rundt deg. Vi har alle vore å besøkt deg, vi veit ikkje om du har ensa det, men vi vel å tru det. Du kneip meg så hardt i handa då eg skulle gå, akkurat som om du visste at dette var siste gongen... vi visste det vel egentlig begge to, men slikt er vanskeleg å akseptere - der er alltid eit håp.

På den nest siste dagen i året orka du ikkje kjempe meir. Kroppen din var gamal og sliten, skadene du hadde fått var ubøtelege. Du ga slepp på livet - og reiste.


Benedicte seier du sit opp i himmelen og blinkar med stjernene.
I dag tidleg såg vi deg, høgt der oppe sat du, vi vinka til deg - du blinka tilbake


Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Kvil i fred kjæraste deg <3

7 kommentarer:

Tove sa...

Så rørande og vakkert.... Det er så vondt å miste nokon ein er glad i... Godt er det likevel at vi kan ta fram alle gode minna og på den måten ta dei vi saknar vidare med oss i kvardagen!

Janne Tove sa...

Å oppleve sorg er vondt - men like fullt er det naturleg. Dette er noko vi alle må igjennom før eller seinare. Eg har valgt å sjå på sorg som eit resultat av at eg har elska....og kva var vel livet vårt om vi ikkje hadde elska.....

sender ein varm tanke til deg som har mista

jannetove

Mitt hvite hus sa...

Hei..Først vil jeg takke for en hyggelig hilsen hos meg..

veldig kjekt å oppdage nye bloggere..

så varmt og nært innlegg du har laget.. det er alltid trist når noen nære forlater oss... godt at man får være nræ de den siste tiden...
Godt for et gsmmelt og sliten krok å få fred også ..

varme tanker og klemmer til deg =)

reisegladjente sa...

Et nydelig dikt;)
Jeg mistet min kjære far rett før jul..og selvfølgelig ble ikke julen den samme for oss!!!
Heldigvis går ting bedre etter hvert;)

Martha.

Prinsesse Elin sa...

Veldig vakker lesning...og det jeg skulle fortelle ble liksom himla overfladisk i forhold...
men her er et tips som jeg skal nytte meg av når det gjelder mine lysekroner.

Men på lampehuset kan du kjøpe en spray som heter Sparkle plenty. Man sprayer på lysekronene og lar det dryppe seg tørt. Og vips en ren lysekrone...bare husk å legge papir eller håndklær under den, enten på bord eller gulv.

Den skal kjøpes nå til helgen for jeg gidder ikke å stå å vaske prisme for prisme...det blir veldig mange prismer:)

Klem fra Elin:)

Guro's lille hjørne sa...

Så nydelig skreve...
Det var godt å lese slike gode og omtenksomme ord frå deg. Ho var ei heilt spesiell farmor - det er heilt sikkert!
Mange gode minner, og fine historier kjem til å dukke opp i tida framover.

Klem!

Min hjerteblogg sa...

så fint og vakkert skreve. Det er alltid tungt å misste nokon ein er glad i.
Varme tankar går til deg min venn
Klem

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.