søndag 21. september 2008

Ein fin liten blome



Ein fin liten blome i skogen eg ser
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg

Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd
der skuggane tyngja deg må?
Å, nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
til ringaste blom vil han sjå.

Eit bod frå min Herre du blome meg ber:
om einsleg eg vert på min veg,
så veit eg at Herren vil vere meg nær,
Gud Fader, han vernar om meg.

Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner meg sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.






Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.