mandag 15. september 2008
Farmor si gode sylte
Mi kjære svigermor lagar verdens beste sylte, og vi har vore så heldige å få med oss heim eit par glas. Sylta er ei blanding av ripsbær og bringebær og den smakar berre himmelsk. Lisje Benedicte synest at den var veldig god ho også. Nam nam sa ho då ho fekk første biten i munnen.
Eg må innrømme at det var vel egentlig Joakim som skulle få desse sylteglasa, då han er veldig snever i påleggsverdnen, men sylta rakk aldri å kome på meir enn to skiver til stakkars Joakim, før mamma hadde ete opp alt saman. No har Joakim klaga til farmor - og farmor ville heldigvis kome med meir sylte...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Å VÆRE STERK
Å være sterk er ikke å aldri falle, å alltid vite, å alltid kunne.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.
Å være sterk er ikke å å orke og le, å hoppe høyest eller ville mest.
Å være sterk er ikke å løfte tyngst, eller å alltid lykkes.
Å være sterk, er å se livet som det er, å akseptere dets kraft, og ta del i det.
Å være sterk er å falle til bunnen og slå seg hardt
- og komme tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar